Nyheter

I dag har vi feiret fireårsdagen til Melly.

Bare for å ha det sagt; jeg har ingenting mot Marie Amelie som person og har ingen motforestillinger mot at hun eventuelt skal få permanent oppholdstillatelse.

Ei lita grend i Drangedal, ved navnet Voje. Der trødde jeg mine barneår og samlet mangt et kjært minne. Gården het Hulfjell og var før oss, drevet av mine oldeforeldre, Jørgen og Lilly. Et idyllisk sted, som ligger nært nedtil Toke.

Gla i mat, selvfølgelig. Og etter å ha fortært vårt første hjemmeproduserte pinnekjøtt denne jula, og gitt det terningkast godt over gjennomsnitt, begynner man jo å fantasere litt om fremtidig nisjeproduksjon. Virker uhyre spennende og ikke minst interessant å gå i gang med et slikt prosjekt. Da må vi selvfølgelig trø litt i tradisjonelle...

Et kjempeflott bilde av de tre skjønne ungane mine.

Det er vel ikke slik at håpet blir så nytt, og mulighetene så mange fler, i det man skifter kalender på kjøkkenveggen. Men det markerer starten på et helt nytt, og ubrukt år. Blanke ark og anledning til å kunne starte forfra. Nyttårsforsetter om at vi skal bli hakke flinkere, mye sunnere, mer tolmodig og hva vi ellers måtte prøve...

Vi har nå gjort grep på hjemmesiden, slik at det blir lettere å bruke sidene med mobiltelefon og nettbrett.

HUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er ikke sunt å tenke. I alle fall ikke for mye. Men jeg har tenkt mye idet siste. Veldig mye. På det å ha det bra med seg selv. Hva skal egentlig til for at man skal føle seg lykkelig? Må alle drømmer en har i livet oppfylles for at en skal bli lykkelig?

Det er fint å ha drømmer, noe man kan strekke seg mot. Noe som kanskje er uoppnåelig, men som holder en oppegående og driver en fremover.