Det er ikke sunt å tenke. I alle fall ikke for mye. Men jeg har tenkt mye idet siste. Veldig mye. På det å ha det bra med seg selv. Hva skal egentlig til for at man skal føle seg lykkelig? Må alle drømmer en har i livet oppfylles for at en skal bli lykkelig?
Det er fint å ha drømmer, noe man kan strekke seg mot. Noe som kanskje er uoppnåelig, men som holder en oppegående og driver en fremover.
Når æ våkna i kveld eller rettere sagt i natt, etter noen timers blund, så kjente æ ordentlig på følelsen av å være ensom. Æ kjente et stort savn etter noen som kan bety noe helt spesielt for mæ. Det va overhode ikkje en god følelse. Det va jo ikkje sånn her livet skulle bli...
Her har man vært ihuga supporter siden man va bitte liten, og gått rundt å venta... å venta... å venta på at Liverpool endelig skulle knø det der ekle, heslige og for å ikke snakke om motbydelige Manchester Unitedlaget ned i søla og endelig vinne Premier League. Det e lenge sia dem vant ligaen, og dem har faktisk aldri vunnet...
I England ble en lite gutt mishandlet til døde av en stefar og en «familievenn». Moren til Baby P var også innblandet i mishandlingen.
Det kommer neppe som en nyhet på noen. Nyhetene har jo knapt handlet om noe annet. Obama vant valget i USA. Vel og bra. Jeg synes det er flott at USA, som har hatt og kanskje fremdeles har store rasemotsetninger, valgte en farget president. Obama virker som en god taler, og enkelte hevder han er lynende intelligent.