Hverdagsliv

Her er noen bilder fra livet her på gården og våre hverdagssysler.

I lamminga er det fint å kunne hente litt melk der det er overskudd.
Råmelkspudding av sauemelk
Når en sau mister lammet sitt fikk vi muighet å melke litt for å lage brunost og kvitost.
Kvitost av saumelk
Maiken har i årevis drevet på med kakebaking, og hadde en stund et bakeri/gårdsutsalg i Storsteinnes sentrum.
Lefser har det blitt mye av gjennom årenes løp. Både til eget bruk og salg. Den lokale variasjonen er med smør, kanel, sukker og til slutt et lag brunost. Den går under navnet Balsfjordlefse, men kommer nok alikevel i like mange variasjoner som det finners lefsekjerringer.
På kjøkkenet står gamlemor, en kvit emaljert vedkomfyr. Selv om ilegget er lite er fryden og høstkosen til de grader større. Ingenting smaker som det gamlemor har stekt. Denne lørdagskvelden ble det calzone og en riktig så tynn italiensk pizza.
Ull, ja det har vi mye av og i husskolen skal man jo lære så mangt. Små barnehender skulle denne dagen lære å tove. Ny kjole skulle det bli.
Og kjole blei det. En tynn linkjole innerst gjorde at den verste stikkinga fra ulla var overkommelig selv om mamman sier at ull ikke stikker. Smilet var bredt og ei stolt 4 års gammel jente kunne kle på seg sin egen kreasjon.
Huset på gården er et gammelt hus, oppført her i 1915. Men før det har huset gitt ly til en annen familie på ukjent sted i et ukjent antall år. Dette kunne vi ikke se til daglig under alle lag med huntonittplater og panel. Men nå har kjøkkenet og sporene fra familien som bodde her i gårdens opprinnelse kommet fram i dagen igjen. Følelsen av å trå på de samme gulvene og lene seg mot den samme veggen som nybyggerne på Bjørkli gjorde for over 100 år siden, er ubeskrivelig. Det ligger en nostalgi og historie i disse veggene som man ikke får kjøpt for penger.
Vi forsøker drive matauk så langt vi kan. Høsting av urter, blomster og annet fra naturen er noe vi legger vekt på. Her er rødkløver til tørking. Dette skal bli
Å nytte seg av ressursene er viktig og det å kunne lage produkter som erstatter noe av det vi kondumerer. Sauetalg er noe som før var en mangelvare fordi det var stor etterspørsel etter det. Vi lager såpe og talglys av sauetalgen, skosmøring og håndkrem. Det kan brukes til å steke i, som erstatning for smult og i pølser mm. Det første vi gjør er å kverne talgen for å kutte hinner slik at vi får mest mulig ren talg.
Sauetalgen varmes deretter opp slik at slle hinnerester, blod og kjøttrester skilles fra talgen og blir fritert på toppen.
Deretter siles talgen slik at all fast masseblir liggende igjen i klede. "Avfall" trenger ikke kastes, men kan stekes i ovnen med salt og pepper. Tilbake i bøtte er klar, ren talg med en mengde bruksmuligheter.
Vår talg ble denne gangen til såpe.Blandet med lut forvandles talgen til flotte såpestykker klar til bruk enten på klær, gulv eller kropp ettersom hvilket blandingsforhold såpen er laget etter.
Følelsen av å bryke egen såpe, uten tilsatte kjemikalier er flott. Det føles rent, slik som såpe skal føles.
Såpe av talg med brennesle som farge.
Såpe av talg, med gulrot.
I husskolen forsøker vi også lære ungene at verdien av en ting ikke er borte før alle reperasjoner er forsøkt og bruksegenskapene er helt borte til det formålet gjenstanden var tenkt til og alle andre mulige formål.
Rabarbera til koking. Dette skal bli til deilig saft.
Nydelig farge på rabarberasaften etter siling.
Denne gangen ble det tre fulle flasker med saft av rabarbera. Godt til kalde vinterkvelder.
Å arbeide i fred har stor betydning. Selv om det er tyngre å ta fram den gamle kjøttkverna på en fredagskveld for å lage taco, så er stillheten til arbeidet noe jeg verdsetter høyt. Det føles godt å kjenne at ting fungerer uten elektriske maskiner.
Vi er heldig som har lamne og sauekjøtt fra egen gård, og en hel del elgkjøtt etter elgjakten på høsten. Da er det godt å steke opp mengder av kjøttboller for å ha litt fast-food i fryseren på travle dager.
Brød må til. Det er ingenting som smaker så godt som hjemmebakt brød. Om det skulle bli et kjøpebrød i travle tider, verdsetter vi bare det hjembakte brødet ennå mer.
Rød skrubb er ikke den aller beste matsoppen. Men her gjør vi et forsøk på å legge den på saltlake og krydder etter steking.
Fermentering er noe vi så vidt er begynt med. En flott måte å ta vare på det som er i hagen og kunbe ta fram igjen etter sesongen.