..og katten vår er alltid med.

19.06.2019

Et katteliv. Ja.. hva er nå det.

En junidag i 2017 kom hun hit. En bestemt frøken på 4 år, som ikke likte så godt andre katters selskap. Hun «tok» rommet når hun spaserte inn og henga seg til den første som måtte se ut til å ha en ledig finger til å klø eller et fang som kunne benyttes.

Hun har en teppe-radar. Om det ligger et teppe, en jakke eller noe som kan ligges på så er hun der. Om hun i utgangspunktet var aldri så langt unna... Så er hun der. Beredt, klar til å slå leir og nyte øyeblikket. En diva som gjerne benytter sjansen til litt ekstra komfort.

Luna er et barn i forkledning. Pakket inn i pels og med en lang hale som liksom skal feie all tvil til side. Men jeg er sikker på at der inne bak de smal øynene er et barn. Så inderlig hun har lyst til å bli med på leken. «Jeg kan også klatre, gå tur og gjøre det som de andre barna gjør. Hvem kan klatre høyest, dra på fisketur eller gå tur i skogen?

Dette kunne blitt hennes bane da hun en vakker morgen fant på at hun også skulle ta bussen til skolen. Ja.. desverre har hun ikke gått i barnehagen og ikke har vi gått så nøye gjennom trafikkreglene. Om hun husket å se en ekstra gang til høyre vet jeg ikke, eller om hun som mange andre barn litt impulsivt sprang over veien til de andre. Samme hva som skjedde kom hun plutselig og litt for raskt for en møtende bil. Det var bare en hårsbredde ifra.. Men det gikk bra denne gangen. Jeg håper hun husker det.. at hun ser en ekstra gang ved neste passering. Vi har ingen Luna å miste.