Instruktørkurs og en gryende tvil

I helga var del en av instruktørkurs. En trivelig samling med et interessant faglig innhold og morsomme folk. Erkjenner at jeg er en glad amatør, men trives med å lære meg mere om faget. Har et stort forbedringspotensiale.

Helga var både en stor nedtur med tanke på Gullet, og en opptur med håp om å ha funnet en nøkkel til løsningen med case Gullet. Det har blitt lite trening i to måneder, og hun virket daff og lite samarbeidsvillig. Tvilen i meg var fryktelig stor. Vil vi noensinne komme til å samarbeide bra. Fikk beskjed om å leke mere med hunden, og prøve å skape mere positivitet. Jeg fremstår veldig traust og monoton. Message taken.

Men det var ikke bare nedtur med Gullet. Gikk en liten tur opp med Saria og Gullet i lag, og Saria tok posisjon som støttehund, og Gullet virket å bli veldig motivert av å ha en «konkurrent» i jobben. Sånn vil jeg se henne: løpe-balansere-sette fokus og trykk på sauen. Dette må prøves flere ganger!

Legger ved en link fra ei treningsøkt i vinter, Gullet kan gå bra når vi trener:


Jørgen