En hønehistorie.

I dag var dagen som senere kommer til å bli kaklet om i hønsehuset.
En av hønene, la oss kalle henne «Kari», fikk seg en brå start på dagen.
Det hadde seg slik at matmor hadde glemt å lukke døra til hønsehuset. Så tidlig, tidlig var hanefar oppe å annonserte at nå var det bare å stå opp for sola hadde allerede sendt sine første stråler over bakkekammen i øst.
Hønene, der i blandt Kari, gløttet opp og bruste med fjærene som seg hør og bør etter en god natts søvn. En etter en trippet de ut på tunet på leit etter gress og godbiter. Kanskje skulle de være så heldige å dumpe over en feit meitemark..
Det tok ikke lange tida før Kari fattet mistanke om at hanefar hadde vært litt ivrig i tjenesten og jaget de opp tidligere en strengt tatt nødvendig. Tung på øyelokket la Kari seg i gresset, måtte bare hvile seg litt. De andre hønene kikket skjevt bort på henne og skyntet seg etter hanefar.
Da matmor kom for å lokke flokken inn i hønsehuset kom de springende for å se hva slags godbiter som ventet dem på fatet. Men... det manglet ei?
Matmor lokket med den mest innbydende kalkelyd, raslet med matskåla, lette både høyt og lavt. Men det var verken lyd eller tegn til Kari noe sted.
Til slutt gav hundene uttrykk for at nå ville de gjerne få komme ut å gjøre sitt fortredende og matmor måtte bare gi seg med leitinga og konkluderte med at enten hadde selveste Mikkel rev vært på besøk i natten løp, eller så måtte vel Kari dukke opp etter hvert.
Hundene blei slippt ut og gjorde det de skulle, og sprang siden rundt å lekte litt. Plutselig hørte matmor ei febrilsk kakling i grasset. Noe som så ut som ei litt svimslått og forvirra Kari reiste seg opp og så rett inn i ei snute og et par lysende øyner. Gullet hadde oppdaget Kari, og Kari hadde definitivt oppdaget Gullet. Jakt var et faktum og Kari skjønte at her var det bare å legge beina på nakken og flykte. Kari føre og Gullet etter.. og matmor etter der igjen.. over stokk og stein, rundt busker og under busker.
Men så... tre hunder til oppdaget det som Gullet allerede hadde lekt seg med lenge.
Men fire hunder blei for mye for stakkars Kari. Men nøden lærer naken kvinne å spinne, og Kari skjønte at flukt ikke var et alternativ og at av de 5 som stod rundt ho så var nok matmor den som var minst skremmende. Så da var det bare å stå stille, helt stille, og da var matmor rask med å snappe ho opp i fra bakken. Kari pusta letta ut og retta på fjærdrakten. Jeg beholdt iallefall fatninga...
Det er fort for at en fjær blir til fem høns, men jeg tror sannelig det var like før at ei høne blei til 5 fjør.. 

Maiken Cecilie