2024 er godt i gang

Vi skriver nå år 2024.

I fjøset er parringssesongen over og vi venter nå på klipping av sauene, og til vi får fostertelling som gir en fasit på om årets produksjon bli bra.

I hønse- og andehuset begynner både høns og ender å øke på med egglegging. Det vil si løpeendene har akkurat startet opp med egglegginga.

Og med folkene på Bjørkli? Jo, mye er som det pleier. Intet nytt kan være godt nytt. Maiken planlegger kurs både med spinning av ull, trådsløyd og kostebinderi (heter det det Maiken? Eller var jeg litt for lur nå?) Og fruen ho er ei jo engasjert dame, og opptatt av å sørge for eget beredskapslager for familien. Her vakumpakkes både frukt, grønnsaker, bær og kjøtt. For en storøyd og matglad gubbe, er det mye å glede seg til. Vi deler interessen for høsting av kortreist og fornybare matressurser. 

Jeg har litt ambisjoner om at i år skal alle fire hundene i hundegården, ha godkjent bruksprov. Per nå er det kun Kaisa som har bestått prøve. Har meldt meg på et sommerkurs over 5 dager i juli. Det gleder jeg meg til, og satser på å få et godt utbytte av de dagene. 

Frem til det, så er det trening hjemme og i nærområdet som skal til for å løfte hundene opp og frem. Vi hadde fellestrening i går her på Bjørkli, og det var 14 forskjellige hunder i aksjon. Bålpanne ble fyrt opp, kaffe ble kokt, pølser ble stekt og vi hadde det trivelig i lag. Ser ikke bort fra at ei og anna røverhistorie ble servert også. Hadde bare østavinden vært litt mindre østavind, så hadde det vært enda bedre.

Baltoen er den som har lengst vei igjen. En bestemt og rolig herremann, som for å lykkes må begynne å la seg styre bedre. Forventer egentlig at han gjør det, for jeg tror potensialet hans er stort.

Kiowa er jo en hund man lett blir glad i. En liten humørspreder. Det formelig lyser glede og arbeidslyst av ho. "Æ e klar, æ e klar!" Litt som med Balto, så er det et uforløst potensiale som kan trigges hvis jeg får til å styre ho bedre enn jeg gjør i dag.

Når skal jeg begynne å stole på Bjørk? Når jeg ser filmen, så trur jeg egentlig at det er nå. Ho er klar for å ta steg. Vi trenger ikke å trene mer på sirkelen foreløpig. Ho går ut av balanse og begge veier på stemmekommando. Det er bare å dreie det her over på driving. Skal snekre meg noen porter så vi har noe å styre etter.