Sjølbergingsbruket

Vi har bevist valgt å kalle oss et sjølbergingsbruk for å rette fokus mot viktigheten av å produsere sin egen mat og benytte di ressursene gården gir. Det handler også om håndverk, det å kunne lage solid ting fra grunnen av. Redskaper og materiell fra det gården gir eller det vi har rundt oss av ressurser. Det handler om kvalitet noen som resulterer i at ting varer og minsker ressursforbruket og om å lage ting i et naturlig materiell som ikke bidrar til forurensning men faller tilbake til naturen når dets tid er omme. 

Vi har sauer for kjøtt, ull og skinn. Kuer som gir oss melk til eget forbruk og mulighet til å lage egen rømme, yoghurt, ost mm. Hønene gir oss egg i hverdagen og kjøtt når den tid kommer. Samt oppdrett av kaniner som gir tilgang på kjøtt og skinn. Vi dyrker poteter, noe krydderurter og litt smått med andre grønnsaker. Pluss at vi har bær i hage og skog og kan sanke av det naturen har å by på. Fisk, urter, bær mm.

Vi nytter mye gammelt og manuelt utstyr da dette er driftssikkert og etter 50 til 100 år i tjeneste er det like velfungerende og vil også vare ut vår levetid. Det er også bra i forhold til beredskapen at det utstyret vi har ikke er avhengig av strøm for å kunne fungere. 

Vi konserverer og lagrer maten slik at den kan bevares lenge uten bruk av fryser. Feks ved fermentering, trykk-hermetisering, tørking, salting mm.  Det finnes ufatterlig mye god kunnskap overbrakt fra våre forfedre om det å være sjølberga og sikre egen beredskap, denne kunnskapen er det viktig å ta vare på.