Hestehårskoster 

I det førindustrielle samfunnet var man avhengig av å lage sine egne redskaper og utstyr. Det var nødvendig å utnytte alle ressurser ned til hvert minste hår. Det å kunne lage koster var verdifullt og bruken var allsidig. Alt fra barberkoster til lefsekoster og gulvkoster. Ikke bare var folk nevenyttige og flinke, men kvaliteten på det som ble laget overgikk enhver av nåtidens mange industrielle kreasjoner; Kvalitet foran kvantitet. En kost skulle vare. Ressursene skulle brukes til noe holdbart og solid. For man hadde ikke mer enn man måtte ha, og da sløser man ikke. Den holdningen hadde ikke skadet i dagens samfunn. Hestetagl, som er håret på hestens hale, var dessuten perfekt for koster som skulle koste av mel på varme baksteplater. Hårene er ekstra motstandsdyktig mot varme i forhold til dagens syntetiske erstatninger.