Hundetrening er medisin for sjela

Altså, det feiler meg ingenting. I alle fall ikke som jeg vet om selv.

Men kjente meg lykkelig i kveld. Det gjør jeg i grunnen ofte. Livet er bra. Men kjente på en lykkefølelse som har blitt litt borte de siste årene.

Trente hund igjen for første gang på lenge. Det gjør meg lykkelig. Samspillet med hunden, og lykkefølelsen når hunden responderer på det jeg prøver formidle, og se lysten i den til å jobbe og lysten til å samarbeide med meg.

I dag var det den unge helten Bjørk og vimsekoppen Kaisa som fikk prøve seg. Bjørk ville sirkle rundt sauen og ønsket å stoppe sauen. Lovende. Kaisa gikk mye videre hent enn sist vi prøvde og flyttet sau i dag. «Der»-kommandoen fungerer utmerket på ho.

Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere. Dørstokkmila, og en for travel hverdag de siste årene. Det må jeg gjøre noe med. En ide er å begynne å bruke arealet nedenfor fjøsen til beite for treningsdyrene. Da blir det mye mindre tiltak å gå ut og trene i 5-10 minutter.

Gruble gruble….

Dukket forresten opp en arbeidende vandrer fra Ukraina i dag; Stanislav. Trivelig fyr, skal videre i retning av Senja om noen dager.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


× 6 = førti åtte