Mangalitsasvin – Ullgris

Mangalitsasvin – Ullgris.

220px-Wollschweine_IMGP8079
Historie

Mangalitsasvin oppstod i Austerrike-Ungarn gjennom kryssinger av flere lokale grisetyper – sumadia og syrmiansvin fra Serbia og Kroatia og tre gamle ungarske typar (bakonyi, szalontai og alföldi) – og målretta avl. Resultatet blei en rund, fettrik gris med krøllhår. Navnet mangalica betyr ‘rulle-‘ eller ‘sylinderforma’, og kan komme fra serbokroatiskmangala svinija, ‘velfødd gris’ eller mangulica, mangulac, ‘lettfeita’.

Mangalitsa blei oppført som en egen rase i 1927 av det ungarske fettgrisavslaget (Mangalicatenyésztok Országos Egyesülete). Under andre verdenskrig blei hold av grisen svært utbredt men utover på 1900-tallet gikk tallet på griser ned på grunn av endra dyreholdsmetoder og etterspørselen etter magrere svinekjøtt. Mangalitsa fantes nesten bare på enkelte småbruk og i dyrehager. I 1973 blei grisen verna av ungarske myndigheter. Frå 1990-åra vokste interessen for kjøttet igjen. Produksjon og eksport tok seg opp igjen, etter at rasen hadde vært nært utrydding.

I 1943 var det rundt 30 000 registrerte dyr i Ungarn. Tallet på griser minka kraftig til det var under 200 avlspurker registrerte i landet ved slutten av 1970-åra. Ved slutten av 2000 var det registrert 1049 purker (811 lyse, 126 røde og 112 svartrygga) av mangalitsa i Ungarn. Det blir også holdt mangalitsagriser i land som Austerrike og Tyskland. Grisene er blitt eksportert til ulike land for oppdrett, for eksempel til Storbritannia, der de er registrerte av British Pig Association, til USA og til Danmark.

Egenskaper

Grisen er hardfør og kan klare seg ute året rundt. Både hårdekket og det tjukke fettlaget gjør at han tåler sterk kulde. Kullstørrelsen er naturlig, slik at hoene kan fø opp alle ungene sine uten ekstra lys eller varme. Mangalitsa trivst godt med å finne sin egen mat i skog eller grass, og blir ellers typisk fôra med korn, mais eller gresskar.

Grisen produserer mye fett og lite magert kjøtt, og bruker lang tid på å nå slaktevekt sammanligna med moderne grisetyper – rundt 12 månader, 2 månader mer enn det vanlige for moderne. De produserer også mindre kjøtt enn moderne griseraser, men inneholder en mindre del metta og en større del umetta fett og oljesyre. Kjøttet blir regna som særs godt på smak.

Bruk

Mangalitsagris blir hovudsaklig brukt til å laga pølser som salami, men det store fettinnholdet gjør at det også egner seg til vellagra skinke, som etter spansk tradisjon.